Tomm Bjærke intervjuet av TV2 om facelift på pasienter som har brukt slankesprøyte
Slankesprøyter hjelper mange til vektnedgang, men i et intervju med TV2 forteller en av Cosmo Clinics eksperter på ansiktskirurgi, Tomm Bjærke, at den raske endringen i kroppen også kan ha en bakside: løs hud og innsunkne trekk i ansiktet. Stadig flere opplever et behov for plastisk kirurgi etter vektnedgang. Effekten av vektnedgang handler ikke bare om tall på vekta – men også om hvordan ansiktet og resten av kroppen faktisk endrer seg.
Bruken av slankesprøyter som Ozempic og Wegovy har eksplodert i Norge de siste årene. Over 172.000 nordmenn hentet ut resept på slankesprøyter i fjor, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet. Men sammen med rask vektnedgang dukker det opp en ny problemstilling – og plastikkirurg Tomm Bjærke ved Cosmo Clinic ser konsekvensene på nært hold.
Bjærke begynte for alvor å merke endringen i 2024. På kort tid økte antall ansiktsløft (facelift) med 30 prosent ved Cosmo Clinic, som utfører flest ansiktsløft i Skandinavia.
– Det er en dramatisk økning, sier han i intervjuet med TV2.
De nye pasientene er ikke nødvendigvis eldre. Mange er yngre mennesker som har gått raskt ned i vekt, men som nå plages av løs hud, innsunkne kinn og tynne lepper.
«Ozempic face» og løs hud
Fenomenet har fått navnet “Ozempic face”, et uttrykk som først ble kjent i USA. Den raske vektnedgangen gjør at huden ikke rekker å trekke seg tilbake slik den ofte ville gjort ved en mer gradvis nedgang i vekt.
– Mange er fornøyde med å gå ned i vekt etter å ha slitt i mange år. Men selv om man går ned i vekt, blir ikke alltid resultatet slik man håpet, forklarer Bjærke i intervjuet.
Han understreker at løs hud i ansikt og kropp er noe mange undervurderer når de starter på medisinene.
Dramatisk økning
Ifølge Bjærke står nå én av fem pasienter som søker kosmetisk kirurgi på slike medisiner. For tre år siden var tallet én av femti.
Et ansiktsløft dekkes ikke av det offentlige, men dersom pasienter har mye overskuddshud på kroppen, kan enkelte operasjoner likevel bli godkjent.
– Mange synes ventetiden i det offentlige er for lang, og velger derfor å betale selv, sier Bjærke.
