Ny studie i Tidsskriftet avslører økende interesse og større aksept for kosmetisk kirurgi blant kvinner

En ny studie publisert i Tidsskriftet viser at antall kvinner som har gjennomgått kosmetisk kirurgi har økt fra 7 – 8 prosent i 2003 og 2008 til hele 17 prosent i 2022. Samtidig rapporterer over halvparten av kvinnene (52%) at de vurderer å gjennomføre kosmetiske inngrep i fremtiden. Studien, som er basert på data fra over 3 000 norske kvinner, avdekker også økt sosial aksept for kosmetisk kirurgi.

Studien viser at kvinner som allerede har gjennomført kirurgiske inngrep oftere vurderer flere operasjoner (78%). De fleste kvinner i studien rapporterer, ifølge studien, at de er fornøyd etter operasjon.

– Dette samsvarer med det pasientene ved Cosmo Clinic uttrykker overfor oss, sier overlege Knut Skolleborg ved Cosmo Clinic.

Brystkirurgi, inkludert brystforstørrelse, brystløft og brystreduksjon, er blant de mest populære inngrepene.

Knut Skolleborg, som var medforfatter av 2003-studien det refereres til, og er den plastikkirurgen som har utført flest brystoperasjoner i Norge, sier i en kommentar at Cosmo Clinic har hatt en stor økning antall inngrep og at pasientene uttrykker større aksept for kosmetisk kirurgi.

– Det er et sterkt fokus på kropp og utseende i sosiale medier, fortsetter han. – Dette kan godt være den viktigste forklaringen på den økte aksepten for plastisk kirurgi.

Han legger til at Cosmo Clinic var den første klinikken som innførte 20 års aldersgrense både for plastisk kirurgi og kosmetiske hudbehandlinger (injeksjoner etc.).

– At hele 74% svarte at de kjente noen som hadde gjennomgått kosmetisk kirurgi (mot 56% i 2003), være en delforklaring til den økte aksepten for plastisk kirurgi, fortsetter Skolleborg. – Vi vet at mange kommer til klinikken etter anbefaling fra venner og bekjente.

Blant kvinnene som hadde gjennomgått kosmetisk kirurgi, var brystkirurgi (brystforstørrelse, brystreduksjon og brystløft) det vanligste inngrepet – 43 % av alle inngrep.

Skolleborg understreker at plastisk kirurgi ikke dreier seg om at mange ønsker å se like ut, slik førsteforfatter av studien Ingela Lundin Kvalem hevder.

– Plastisk kirurgi går ikke ut på å gjøre folk «likere» hverandre, men å gjenopprette eller endre på noe pasienten oppfatter som et problem. Det kan være overflødig hud, for store eller for små bryster, plagsomt hengende øyelokk m.m. Våre pasienter uttrykker ikke at de vil bli «lik» andre, men endre på noe som gjør at de ikke trives i sin kropp, avslutter Skolleborg.